Dagen rope på meg: «kom»!

Æ trur at det finnes nå mer enn øyet kan se
ørna som sirkla rett over ditt hvilested
et øyeblikk kommer igjen, et øyeblikk kommer igjen
æ huske det va nåt du sa

Æ ser deg høyt oppe over husan
kom du hjem, har du fred, e du fri?
send et signal til meg
Du ser ned til meg før du drar videre
vingeslag, du blir vag, vingeslag
i ensom majestet
en fri majestet

Æ huske det godt, du fortalte ka du ville bli
den fineste av alle fugla, så mektig og fri
æ håpe og trur du kom hjem, æ håpe og trur du fant frem
At det finnes mer enn vi ser, et øyeblikk kommer igjen
Æ ser deg høyt oppe over husan
kom du hjem, har du fred, e du fri?
send et signal til meg
Du ser ned til meg før du drar videre
vingeslag, du blir vag, vingeslag
i ensom majestet
en fri majestet

Det som skjer det skjer
Uten at vi kan
snu og vende livets gang
Du e fortsatt nær

En usynlig venn som kan
gi et liv en bedre klang
Et vennlig spøkelse
Du følge fortsatt med…

Døden står deg nær
men den herske ikke her
på tunet kor du høre til
mellom gamle bjørketrer

Du e fortsatt her
En usynlig venn som kan
gi et liv en bedre klang
Et vennlig spøkelse

Du følge fortsatt me​d​

Du går og gjennomgår
Du går men du finn ingen fred
finn ingen fred
Hvileløst omkring
går gatelangs i eget sinn
du går i ring

To skudd og hjertedød , og nok en sjel i nød

Æ har aldri forstått
kor hen vi skulle ha gått
en anna vei?
Æ sku ønske æ gjor mer
men æ skal aldri gå i fra deg
Æ skal aldri gå i fra deg
mitt lille håp

Vi e i samme båt
med blikket retta bort fra alt
vi en gang va
Og alt vi har ombord,
e fliken av et tynnslitt håp
og kurs mot nord

Og hvis vi klare oss, må vi for alltid sloss?

Æ har aldri forstått
kor hen vi skulle ha gått
en anna vei?
Æ sku ønske æ gjor mer
men æ skal aldri gå i fra deg
Æ skal aldri gå i fra deg

Ingenting vil bli som før
E det håpet mitt som dør?
Kan det bli bra?
Kan det her en gang bli hjem?
Her e ingen plass til avstand
mellom oss

Æ har sett etter deg
helt fra æ satt i baksetet
speida utover
fra en rød stasjonsvogn
Av og til fikk æ et glimt
og tia sto stille

Som om du snakka til meg
ga meg ny næring
Kanskje har vi møttest før
i et anna liv
Kanskje va æ og der oppe
med himmelen som tak

Og på ny så kommer følelsen tilbake
Følelsen som aldri har fått navn
Alt forandres men du e den samme
En følgesvenn som unnslapp tidas tann

Æ ser etter deg
ikke lenger fra baksetet
men speide gjør æ fortsatt

Æ satt på senga og skreik
visste æ hadde rota det til
Kan være sabla veik
Når veien min ikke går dit æ vil

Angsten lå som et pledd over fjeset
Speilblank fjord mens æ pusta og peste
Heiv mæ på kjelken, forlot uten spor
Middag og trøst hos tidenes mor

Har følt en desilusjon i det siste
følt at kjerna i alt skulle briste
Følt at verden har gått meg i mot
Følt meg liten, helt idiot

Men…
i et vindu ser æ lys
og dagen rope på meg, kom!

Et sekund va æ borte for alltid ved toften
henta mæ inn på mystisk vis
Er brennsikker på, med hjertet i halsen
at nån følge med meg, æ kjente en bris

God-onde skygga har vært som en klem
Skygga som blei med på byen og hjem
Dyrke dem hardt i et destruktivt sinn
Dem sleng mæ i bakken som nordavind

Vandranes rundt i full forakt
Alle æ ser går i bøddelens drakt
Nu e det over, nu e det slakt
Alt æ har gjort e snart ødelagt

I et vindu ser æ lys
og dagen rope på meg, kom!

Ingen andre ser det
Bare du som vet det
Bare du kan se det

Du som aldri
late som
Du som alltid
bryr deg om

Du som når dit
som ingen når
Den ekstra mila
som ingen går

Du som alltid
tar deg tid
Du som gjør at
nåt slepp fri

Du som bane
vei til smil
En som følge
og som blir

Ingen andre ser det
Bare du som vet det
Bare du kan se det

Vi hadde nok, men null perspektiv
Og nu gir vi faen i hverandres liv
Aldri nær nok, men ei heller fri
En jakt på det perfekte bortkasta tid

Vi åpna ild, og verden tok fyr
og æ ble redusert til et redd lite dyr

Vi hadde nok, men null perspektiv
Vi målte oss opp mot andre sitt iv
Og vi så ingenting før alt var forbi
Alle mine tanka blir til bensin

En liten gnist, og verden tar fyr
Vi prøve ikke hardt nok – til slutten vi tyr

For vi e, for vie e aldri nok – det e vi
For du e, for du e aldri nok – det er du
For æe, for æ e aldri nok – det e æ
For vi e, for vie e aldri nok – det e vi

Skygga av ei tid
da vi to var forbi
e borte nu

Et velkjent ubehag
minna som bar nag
En iskald vind som
æ slapp inn

Ekko av en dag
da vi to var på lag
blir sterkere
og klarere

Gatelangs i storm
Forskjellen er enorm
Fra da til nu
til æ og du

Velkommen hjem
mye som va feil
da blikket møtte speil
e borte

Forlatt av dype spor
gnisten den e stor
Større nu

Ekko av en dag
da vi to var på lag
blir sterkere
og klarere

Gatelangs i storm
Forskjellen er enorm
Fra da til nu
det e æ og du
igjen
Velkommen hjem

The day calls to me: «come»!

I believe that there is more than meets the eye
the eagle that circled above us, while saying goodbye
a moment returns
a moment returns
I remember something you said

I see you high above the rooftops
Are you home, in peace, are you free?
send me a signal
You look down on me before you move on
beating wings, you fade, beating wings
In lonely majesty
an unbound majesty

I remember it well, you told me, what you wanted to become
The fairest of all birds, so mighty and free
I hope and believe you came home, I hope and believe you made it there
That there is more than meets the eye, a moment returns

What happens, happens
and we cannot
change the course of life
You are still near

An unseen friend who can
give life a better ring
A friendly ghost
You are still with me

Death is close to you
but it isn’t ruling here
on this ground where you belong
between old birch trees

You are still here
An unseen friend who can
give life a better ring
A friendly ghost
You are still with me

You’re going, and going through
You’re going, but can’t find ease
can’t find peace
Restlessly roaming
the streets in your mind
walking in circles

Two shots, hearts bleed, another soul in need

I never knew
what path to take
another way?
I wanted to do more
but I will never leave you
I will never leave you
my tiny hope

Floating in the same boat
with eyes turned away
from everything we once were
And our only carry-on
a flap of worn out hope
with a northern course

Will we persevere with the end always near?

I never knew
what path to take
another way?
I wanted to do more
but I will never leave you
I will never leave you

Nothing stays the same
Will all this be in vain?
Will we make it good?
Will we make it home?
Theres no room for distance
between us

I’ve been looking for you
ever since I sat in the back seat
scouting the scenery
from a red station wagon
Every now and then I got a glimpse
and time stood still

As if you spoke to me
gave me new sustenance
Maybe we have met before
in another life
Maybe I was up there too
with heaven as a roof

Once again the feeling comes back
the feeling that never got a name
Everything is changing aside from you
The companion that escaped the ravages of time

I look for you
but no longer from the back seat
However I’m still scouting

I sat on the bed and cried
knew I had made a mess of it all
Can be tremendously weak
when life doesn’t go the way that I want

Anxiety laid like a carpet on top of my face
The sea was a mirror while I struggled to breathe
Jumped on to my sled, left without a trace
Supper and solace from the mom of the year

A delusion’s been lurking in the back of my mind
the core of it all is not easy to find
Felt that the entire wold was against me
Felt so small, like a complete fool

But…
in a window I see light
the day is calling for me, come!

For one second I was gone forever, by the cliff
redeemed my self in mysterious ways
Now I am certain, with my heart in my throat
that someone is watching over me, I felt a mild breeze

Good and bad shadows have been an embrace
Shadows that followed me to every place
I worship them in a destructive mind
They toss me around like a northern wind

Wandering around in full contempt
Everyone I see wear the executioner’s clothes
Now it is over, my time is done
All I have built is soon to be gone

In a window I see light
the day is calling for me, come!

No one else sees it
Only you know it
Only you can see it

You who never
pretend
You who always
care about

You who get there
where now one gets
The extra mile
that no one goes

You who always
take the time
Who help me leave
darkness behind

You who lead
the way to smiles
You who follow
and who stays

No one else can see it
Only you who knows it
Only you can see it

We had enough, but no perspective
We’re minding our own life, our time is through
Never near enough, nor were we free
The pursuit of perfection is a waste of time

We opened fire, the world was in flames
Reduced to the least and frightened to death

We had enough, but no perspective
We compared our lives with others
We saw nothing at all, before our time was through
Every single thought of mine became gasoline

One tiny spark, the world is on fire
We didn’t give it all, the end is our call

We are, we are never enough – yes, we are
You are, you are never enough – yes, you are
I am, I am never enough – yes, I am
We are, we are never enough – yes, we are

Shadows of a time
when the two of us where through
are absent now

A familiar distress
Memories of scorn
An ice cold wind
that I let in

Echo of a day
when the two of us were one
becomes stronger now
and clearer

Walking through a storm
the contrast is immense
from then till now
to me and you

Welcome home
A glance in the mirror reflected
all that was wrong
but that is now gone

Abandoned by deep traces
the spark is strong
much stronger now

Echo of a day
when the two of us were one
becomes stronger now
and clearer

Walking through a storm
the contrast is immense
from then till now
That is me and you
again
Welcome home